Rom.8.28.sier:
«Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode, for dem som elsker Gud…»
Når mange leser dette runger det ett kraftig «Nei, det er ikke sant!» inni dem. Dette fordi de har opplevd så mye vondt komme i deres vei, og de ser ikke at det er kommet noe godt ut av det. Og de elsker jo Gud…
Er det faktisk slik at ikke alt virker sammen til det gode? Og at Bibelen har en ‘feil’ på dette punktet? Guds Ord er alltid sant, det er det ingen tvil om. Det vi sitter igjen med da, er at det kanskje er vår forståelse av Ordet som er mangelfull? Og er vi helt ærlige med oss selv, vet vi at det er mye vi ikke forstår, mye vi ikke har grepet fordi Ånden ikke har åpenbart det for vårt indre menneske enda. Det er 2 viktige ting vi må huske: 1) Vi forstår stykkevis og delt  2) Summen av Guds Ord er sannhet. Vi må altså erkjenne at det er mye vi ikke forstår, samtidig som vi må huske at det er summen av Ordet som er sannhet. Vi kan dermed ikke bare lese det ene verset, men vi må lese det i den sammenhengen det står i og forstå det utfra resten av Ordet. Jeg sier noen ganger: » Gud står alltid bak sitt ord, men Han står ikke alltid bak vår forståelse av ordet.»

Tilbake til Rom.8.28; «alt virker sammen til det gode…» må altså ses i en større sammenheng, og jeg vil her trekke fram en av dem. Hvordan våre lidelser og prøvelser, våre «vonde» opplevelser kan virke sammen til det gode. Først skal vi slå fast ett par veldig viktige ting: Gud får IKKE ære av at vi lider, og Han gleder seg IKKE over at vi lider. At vi utsettes for en ulykke, blir syke, plutselig mister jobben, mister en kjær ol er IKKE ting som bringer Gud  ære eller glede. Vi berører her ett vers som mange ganger misoppfattes, nemlig 1. Tess.5.18a som sier: «Takk under alle forhold!».

Det står faktisk IKKE at vi skal takke for alle ting som møter oss i livet, men at vi skal takke UNDER alle forhold. Vi skal med andre ord ALLTID bevare ett takknemlig hjerte, men vi trenger ikke takke for alle de vonde tingene som møter oss. MEN; hvordan vi møter og håndterer det vi opplever i livet, DET kan bli ett mektig vitnesbyrd om Guds godhet og omsorg hvis vi lar Han vise oss Hans vei gjennom disse tingene. Med andre ord; vi kan ikke alltid bestemme hva livet kaster imot oss, men vi kan alltid bestemme hvordan vi møter de ting livet lar komme vår vei. Lar vi det:  1) Trekke oss bort fra Gud?  2) Føre oss inn til Gud?Vi kan velge å synes synd på oss selv fordi vi opplever så mye vondt, men dette vil føre til at vi blir opptatte med oss selv og pleier vår selvmedlidenhet. Vårt fokus er på oss selv og ikke på Jesus- og vi blir gradvis trukket mer og mer bort fra Gud. For en tro som ikke får føde, selv i motgangstider, begynner å svinne hen og kan dø ut. Eller vi kan være ærlige med hva vi opplever og føler i det vonde som skjer, og ta det med innfor Gud og utøse vårt hjerte, våre tanker og følelser for Ham. Å søke Hans trøst, støtte, hjelp og visdom. La Han få møte oss i det vonde, la Han få ta oss i hånden og vise oss Hans vei gjennom og tilslutt ut av smerten, lidelsen og/eller prøvelsen. Han er mektig nok, og også kjærlig nok, til å hjelpe med alle ting (også følelser) og i alle ting.

Som du ser, jeg sier ikke du skal glemme eller fortrenge dine følelser og leve i en falsk gledesrus. Jeg sier; vær ærlig med og om følelsene, men IKKE tillat selvmedlidenheten å få festet grepet. Vær ærlig og søk Gud! La Gud hjelpe deg med å bære alt det vonde, å være lys i ditt mørke og å være ditt alt i ditt ingenting.

Rom.8.28. avsluttes slik: «…for dem som er kalt etter Hans rådslutning.» DU er kalt etter Hans rådslutning! Din avgjørelse under alle forhold ligger i dette; vil du søke Hans råd og hjelp for deg i det du står oppi?

Min personlige variant av Rom.8.28. er slik: ‘For dem som elsker Herren VIL alle ting virke sammen til det gode HVIS de slipper Gud til- og inn- i det med Hans råd og hjelp’.

I andaktsboken til guttene mine står det i forbindelse med Rom.8.28. bl.a.: «Uansett hva slags dag du har, kan du være sikker på at Jesus ikke bare lener seg tilbake og ser på. Han hjelper deg å lære av, og vokse på, alle de tingene som skjer med deg- både det gode og det onde.» (Velsignelser hver dag- Hermon Forlag)

La alle ting virke sammen til det gode i ditt liv, og takk under alle forhold!!!

About these ads
Kommentarer
  1. Unknown sier:

    Takk for fin bloggpost, Tone. Sannelig kan det være vanskelig å se Guds kjærlighet i sykdom og ulykker, og mange vil nok føle det som å være glemt av Gud når de møter særlig motgang. Men vi fikk aldri noen garanti for at dette livet skulle være enkelt. Og motgang gjør oss ydmyke, tålmodige, langmodige, og takknemlige for de små ting. Dette livet på jorden som vi lever er også kort sammenlignet med den evigheten vi har i vente. Så det gjelder å holde ut. Det er bedre å miste ett øye, sa Jesus, enn å se på begge øynene og gå til helvete. Det er bedre å bli skadet og kalt enn det er å gå livet gjennom uten å bli skadet og uten å bli kalt. Det er bedre å bli herjet med og tuktet enn det er å ikke ha frykt for Herren. Det er bedre å bli tvunget til underkastelse enn det er å være stolt og egenrådig. Det er bedre å bety så mye for Gud at Gud vil lære oss tålmodighet enn det er å være en tilfeldig for Gud. For dette livet er kort. Og uansett hva vi måtte oppleve at motbør og ulykker så kan det ikke måle seg med den herlighet og fred som venter på den som Gud vedkjenner seg som av seg.

Din tur til å dele :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s